Tullinløkka
Dagen har endelig kommet og Tullinløkka er nok en gang fylt opp av folk som har nedprioritert juleaften, og møtt opp for å støtte de to siste deltakerne i årets Kreativitetskamp. Hans Magnus Hildershavn Rye og Kristine Kjøge har utkonkurret tjue andre deltakere, og er i dag klar for å kjempe om prisen som vinner av Kreativitetskampen og rollen som Jesus i Det norske teaters nyoppsetning av Jesus Christ Superstar.
Våre to finalister
Eirik Risholm Velle og John-Magnus Masaki Nielsen er klare på scenen, og bandet Wicked er heldigvis tilbake der de hører hjemme. Lars Kristian har laget en låt som heter «When This Over – What Do I Do For a Living?». Eirik viser noen klipp av Kreativitetskampens mest minneverdige øyeblikk, og forteller publikum at de nå skal få møte alle de tjue utstemte deltakerne. De skal presenteres i Jesus Christ-kostymet sitt, og gjøre to numre fra musikalen. John-Magnus skyter inn at en hver produksjon med respekt for seg selv, er nødt til å ha et stort antall statister, og folk som gjør litt mindre. Det som er ganske utrolig, er at det kun er fans av Kreativitetskampen som får plass i det sagnomsuste ensemblet. Eirik presenterer de tre som skal spille prestene – Maarten Fuglamoen, Kristian Larsen og Lars Martin Sundell. Det er folk som har tatt seg fri fra andre jobber og gjøremål, for å få kjenne på hvordan det er å stå på scenen med folk de bare har sett på tv. Kristian Larsen legger ned basunen, og forteller at alle scenene med prestene i skal bære preg av profesjonelle holdninger, og ren spilleglede. Eirik er glad for å høre det, og lover Kristian Larsen at han skal få være den presten som synger mest. Stine A. Linstad, Julie Støp Huseby og Liv Øistad har alle blitt engasjert som souljenter, og solister i de mest krevende fellesnumrene, mens Knut Sigurd, og resten av Wicked-bandet skal ta på seg roller som journalister, tiggere ved bålet og lignende – mens de er med i det tolv mann store bandet. Selv Philip Bøckmann er på plass og klar for hva som helst. Han sier at han håper på å få være korset, eller inspisient. Resten av folkemengden skal fylles av elever fra Niss. Noen fra publikum tar ordet, og lurer på om elevene skal få betalt. Renate svarer at det er den mest selvfølgelige sak i verden.
Etter sangen «Hammock» er det klart for å få opp de som gjorde Kreativitetskampen til det det ble. Eirik får opp stemningen, og Kim Helge dukker opp. Han har ingen reell rolle i stykket, men har kledd seg opp med alpelue og skjerf, og er klar for å skjøtte sufflørrollen med sitt liv. John-Magnus lurer på om det er urovekkende at såpass mye av teksten har satt seg allerede, men Kim Helge ser bort ifra det, og lover at han blir værende på første rad til forestillingen er over. Renate lover å sjekke med ledelsen for å se om de har penger til det.
Den neste som dukker opp er Mari Dahl Sæter, hun har en definert rolle som Kvinne ved bålet, men får også delta i mange andre scener som ensemble og solist. Mari er kledd i myk pelskåpe, og har fått utdelt en liten veskehund, og er sminket moteriktig. Eirik skynder seg over til Renate, og spør hva slags tanker hun har rundt forestillingen. Renate forteller at hun vil gjenspeile Oslo som by, og skape et typegalleri basert på hva som rører seg i Oslo. Mari er et symbol på den rike frognerfruen som snur kappen etter vinden, og kritiserer Peter for å henge med Jesus.
Den neste som passer inn i en slik beskrivelse, er Lill Kristin. Hun kom seg egentlig helt til sammenslåingen, men måtte ta på seg den rollen som Mari Fossum lot stå åpen, da hun vant Lion King-konkurransen. Lill skal tolke apostelen Unni – en apostel som løst er bygget på en singer/songwriter-kultur. En artist som opptrer på Herr Nilsen, og andre nedrøkte jazzsteder. Lill har fått på seg en lang rød parykk, og er kledd i litt flagrende klær. Eirik lurer på om det vil bli fysisk tøft for Lill å måtte røyke sigaretter på scenen hver eneste dag i et halvt år, men Lill synes det blir digg. Lill setter seg på en stol som står rundt en trone. På den skal Jesus sitte, omkranset av sine tolv apostler.
Den neste apostelen som presenteres er Jon Henriks My Huong. Jon Henrik dukker opp med en stylet japansk hårfrissyre, og et par slagvåpen. Han er kledd i moteriktig, dyre klær. Renate forteller at Jons karakter er bygget på andregenerasjons innvandrere, og deres søken etter å passe inn/ikke passe inn. Apostelen My Huong har gjort mange feilgrep i livet sitt, men har nå funnet noen han kan tro på. Jon applauderes, og setter seg ved siden av Lill.
Så presenteres Hilde. Hun har fått en nittitallslook, og er stylet slik man ofte så ut på slutten av nittitallet. Navlekort topp, midtskill og kjempetunge buffalosko. Karakteren hennes er inspirert av alle ungdomsfilmene som fant veien til norske kinoer på nittitallet. Renate forteller at hun så «Frida med hjerte i hånda» da hun var på norgesferie i Egersund, og ble betatt av den komplekse rollekarakteren. Hilde finner seg en stol og setter seg ned.
Sirius er nestemann opp. Han har tatt på seg oppgaven med å være Luke – en apostel med briller og grandisost rundt munnen. Han representerer nerden i oss alle, og har endelig funnet en måte å være kul på. Sirius er utstyrt med lasersverd, og blinkende joggesko. Renate forteller at hun ser på seg selv som en musikalnerd, og at det derfor er passende å ha med en science fiction-nerd også.
Etter Sirius er det Gard i form av klovneapostelen Melvin sin tur. Gard har fått sminket på seg et klovnefjes, har utrolig store sko, og en blomst som spruter vann. Renate forteller at Melvin representerer klassens klovn, den som alltid er morsom, og den som får opp humøret. Renate forteller også at inni Melvin finnes det mye smerte, men musikalen er ikke lang nok til gå å inn i hver enkelt apostel på den måten.
Kristina skal gjøre apostelen Carrie – en overklasseapostel, som har lagt all det luksuriøse bak seg, og som har funnet frem til Jesus. Kristina har fått på seg noen fine klær fra Sara, og er gjennomført streit. Renate forteller at det hadde vært rart om Jesus omga seg med bare utskudd, og at man trengte en fra «den vanlige befolkningen». Renate sier at hun skal prøve å få frem at apostelen Carrie er forelsket i apostelen Melvin, men det er foreløbig lagt på is.
Hanna Hveem og Torstein dukker opp sammen. De er blant de litt mer profilerte apostlene. Hanna skal gjøre apostelen Anne Grete – en ganske tøff og mannevond apostel. Hun er kledd i campingklær og crocks og er typisk grillkjerring. Renate forteller at hun vil involvere de som frivillig går i treningsdress året rundt, og som tar ferien på Larkollen camping. Torstein har fått det ærefulle oppdraget å være den homofile apostelen Marcel som liker å traske rundt i kvinneklær. Noen medlemmer fra pinsemenigheten – Guds lam – buer og spytter mot scenen, før de blir lagt i jern, og bundet fast i en lyktestolpe. Marcel har akkurat kommet ut av skapet, og ser sitt snitt til å bli akseptert for den han er. Torstein er staselig antrukket i kjole, og går i kjempehøye hæler. Torstein forteller at Jo-Terje er misunnelig, før han setter seg på en av de ledige apostelstolene.
Helga er den siste av deltakerne som har en litt udefinerbar apostelrolle. Hun skal tolke Synnøve Solbakken – en apostel som trasker rundt i bunad og strør om seg med nasjonalromantiske symboler. Renate forteller at apostelen Synnøve sverger til Jesus, fordi hun ønsker å ta vare på det grunnleggende konservative i oss. Noen i publikum gjesper, og ber om å få stifte bekjentskap med de virkelige råtasskarakterene.
Jo-Terje er ingen råtass til vanlig, men nå har fått på seg palestinaskjerf, og har med seg røykbomber som han sjonglerer opp på scenen. Jo-Terje skal tolke opprøreren Simon Seloten – og er tatt rett ut fra gatekampene i Oslo. Noen i publikum murrer, og sier at Renate ikke har funnet på det der selv, og Renate innrømmer at hun har lånt ideen fra Umeå-oppsetningen av Jesus Christ. Jo-Terje skal senere på kvelden fremføre «Simon Seloten» med ensemble, og er dødsnervøs.
Andreas skal tolke den siste av apostlene, nemlig Peter – han som svikter Jesus, men har et hjerte av gull. Andreas trilles frem i rullestol mens han sikler på seg selv. Renate forteller at Peterkarakteren til Andreas blir fullført når han er frisk igjen. Peter skal på mange måter være Jesus sin bestevenn, og skal være kledd i emoklær, med svart lebestift og nagler i leppa. Jo-Terje setter seg, og Andreas blir trillet bort til apostelgjengen som nå er komplett.
Bandet Wicked drar til med låta «Kumbaja Jesus Christ» og John-Magnus ønsker Daniel velkommen opp på scenen. Han er kledd som en litt ekkel seksualforbryter – med åpen skjorte og helsetrøye under. Renate forteller at Daniel har overbevist så langt, og at røveren ser ut til å få en ganske fin birolle i forestillingen. Daniel tar plass ved et provisorisk kors, der han henges opp etter armene. Daniel ber programlederne skynde seg å introdusere resten.
En av de andre nyinnskrevne birollene er Josef-rollen, Jesu stefar som må følge stesønnen kjempe seg gjennom livet. Petter er kledd opp som en ekte håndverker, og spinner rundt på en drill, mens han plystrer lekent på en av de nye melodiene. Renate forteller at Josef representerer de litt naive, og gammeldagse holdningene håndverkerne ofte har, men at Josef har et hjerte av gull. Petter tar plass langt unna apostlene.
Den neste i rekken, heter Mari Fossum, og skal gjøre Herodes. Mari er kledd opp som en skikkelig ond bordellmamma, og har blitt sponset med den greske pisken Thomas var modell for. Renate forteller at Mari er et symbol på Siv Jensen, og hennes rasering av kulturnorge. Publikum jubler, og Mari tar plass på siden av apostelringen.
Så dukker de to onde yppersteprestene opp. Hannah spiller Annas, og er kledd opp som en ond utgave av Rosemarie Køhn. Hun har et digert kors rundt halsen, og et kappe som snur seg etter vinden. Lars har fått på seg knalltøffe solbriller, og har på seg en dyr armanidress. Renate forteller at prestene er et symbol på religion og finanseliten i Norge, de som sitter med den egentlige makten, og ser ned på de som ikke har det så godt. De to prestene stiller seg bak Mari Fossum – med armene i kors naturligvis.
Lene er neste deltaker opp på podiet, og er kledd opp som Dronning Sonja. Hun sitter med en god del makt, men makten er ikke spesielt reell, og Pilatus bukker til slutt under for presset fra folkemengden. Renate forteller at hun vil innvolvere det norske kongehuset, da de er en maktfaktor, men likevel ikke har så mye å si. Renate lover også at Pilatus kommer til å få noen skikkelig vågale kostymer. Noen av pinsevennene har klart å gnage seg fri fra lyktestolpen, og har kommet seg til scenen. Vaktene ser seg nødt til å binde dem igjen, og sette dem på en trikk til Kjelsås.
Så dukker Gud opp. Thomas kommer svingende inn på en slags huske, og blir hengende over de andre. Renate forteller at Gud for det meste er Gud, og ikke et symbol på noen. Gud vil gå blant menneskene i salen, og bivåne sin sønn dø for menneskeheten. Thomas er kledd i skinnende hvitt, og har en lysglorie rundt seg.
Til slutt er det Maria som presenteres. En litt sjenert Kristoffer dukker opp. Han har farget håret rødt, og har noen ganske stygge briller på seg. Renate forteller at de var nødt til å gjøre om Maria til Marius – en uttrygg gutt i sin beste alder, som elsker Jesus, og kun han. Skulle Kristine vinne, vil Marius være heterofil, og noe tøffere. Noen av pinsevennene som har lurt seg unna vaktene prøver å fyre opp en nyttårsrakett og sikte på scenen, men blir hindret i siste sekund, og tatt med ned på Grønland politistasjon der de må tilbringe julen på glattcelle.
Renate forteller at ensemblet nå skal vise frem to av numrene, før Hans Magnus og Kristine skal opp og få vite hvem som har vunnet årets Kreativitetskamp. Det første nummeret er Simon Seloten, og Jo-Terje kjører igang på scenen. Niss-elevene har tatt plass i publikum, og har fått med seg plakater og sportseffekter der de hyller Jesus. Mange av niss-elevene har fått utdelt Vålerenga-drakter med nummer 1 og Jesus bakpå. Jo-Terje leverer en glitrende prestasjon, og ensemblet er helt på høyde. Den andre sangen, er den litt såre sangen til røveren på korset der han forklarer hvorfor han ble korsfestet. Daniel gjør den hengende på korset, og rører hele Tullinløkka. Melodien er enkel, men sentimental. Noen i publikum roper ut at det er greit å drive med seksualforbrytelser, så lenge man er så flink til å synge.
Renate takker ensemblet sitt, og overlater ordet til Eirik. Han får Simen til å sette igang en trommevirvel, og en massiv fanfare bryter lydbildet. Eskortert av livvakter kommer Kristine og Hans Magnus gående over gata, ut av Bårdar og inn på scenen. Ole, Monica, Johan, Paul Henry, Katrine Kirsebom, Sasha og Morten Røhrt er også med, og smiler, mens de vinker til publikum.
John-Magnus forteller at det har vært en suksessrik Kreativitetskamp, men at avgjørelsen nå skal falle. Kristine og Hans Magnus har overvunnet tjueen andre, prestert glimrende i alle konkurranser, og er verdige vinnere – uansett hva som skulle skje. Nå skal hver deltaker fremføre «Getsemane» - på nynorsk, for å tippe tvilerne over på sin side. Alle deltakerne fra M2 skal så få forteller hva de synes, og stemme på den de ser på som verdig.
Kristine er først opp, og smeller igang powerballaden. Hun lever seg glimrende inn i teksten, og får virkelig frem frustrasjonen over situasjonen hun nå har havnet inn. Hun avslutter på bakken – gråtende. Publikum blir ville, og en liten delegasjon fra Fredrikstad kaster roser på scenen. Kristine takker for seg, og overlater plassen til Hans Magnus. Han har latt brillene ligge, og setter igang. Hans Magnus har valgt å legge opp sangen, da noen av partiene går altfor lavt for han. Hans Magnus er kanskje ikke like tro til notene som Kristine, men går omtrent ut av sitt gode sinn under sangen. Anpusten besvimer han etter siste strofe, og trenger legehjelp før han er på beina igjen. Eirik takker for det aller siste bidraget, nå er det opp til juryen.
Lill Kristin er først opp. Hun forteller at Kristine var en av hennes fremste støttespillere i Kreativitetskampen, og at hun ikke rakk å bli kjent med Hans Magnus på samme måte. Dessuten er på tide å innse at Jesus var en kvinne. Lills stemme går til Kristine. 1-0.
Jo-Terje er neste mann opp. Han er fortsatt skjelven etter Simon-nummeret, men får uttalt at selv om Hans Magnus var i heteroalliansen, så var han kanskje den mest ålreite heteroen der inne. Det er også sjarmerende at Hans Magnus aldri helt fikk tak i hvordan spillet fungerte. Derfor har han stemt på Hans Magnus. 1-1.
Så er det Andreas sin tur. Han har fått seg en maskin som uttaler det han skriver på et lite tastatur. Han er svært irritert på Hans Magnus, og påstår at han ødela heteroalliansen innenfra. Hans Magnus prøver seg med at Andreas kun ødela for seg selv ved å fjolle på Hellerud vgs, men det gjør bare vondt verre, og Kristine mottar stemmen hans. 2-1 til Kristine.
Daniel følger så, og sier at han er ekstremt glad i begge to. Hans Magnus fordi har en morsom og rar, og Kristine fordi hun er morsom og rar. Det har resultert i at han stemte på den med kortest navn, for å slippe å ta stilling til noe. Det betyr at Kristine går opp i en 3-1-ledelse
Petter er nestemann opp, og forteller at fortsatt er ganske sår fordi han røyk ut av konkurransen. Dessuten følte han at Kristine hadde en slags vendetta mot han under hele oppholdet, og har derfor stemt på Hans Magnus – selv om det også er mot hans prinsipper. John-Magnus spør Petter om hvem som burde stått i finalen, og Petter svarer ærlig at han selv burde stått der flankert av en eller annen deilig dame. Det betyr at det er 3-2, og fortsatt veldig jevnt
Mari Fossum er neste kvinne opp, og hun forklarer hva som kan vente finalistene nå når de har blitt kjendiser. Etter en halvtimes foredrag, forteller Mari at det har vært et tøft valg, men at valget til slutt falt på Kristine. 4-2 i favør Kristine.
Lars og Lene har valgt å fremføre en liten tale sammen, hvor de snakker om integritet, og ærlighet. Begge har kommet frem til at Hans Magnus var så opphengt i å lære seg spillet, at han aldri fikk brukt til det til noe konstruktivt. Det betyr at han aldri fikk sjansen til å lyve. Kristine prøver seg med at Hans Magnus brøt alliansen de laget på bårdarfesten. Lene forteller at Hans Magnus var full, og derfor ikke kan lastes for det. De har begge stemt på Hans Magnus. Det betyr at det står 4-4, før de tre siste stemmene.
Hannah forteller at hun ble litt forsinket fordi hun måtte bruke toalettet på Bårdar, og forteller at det ikke var mer såpe igjen. Folkemassen gisper, før Hannah går videre. Hun forteller at hun har fått et tett bånd med Kristine, og at hun virkelig ikke kan se for seg en annen Jesus på Det norske teateret. Det betyr at det står 5-4 til Kristine, og det er kun to stemmer igjen.
Thomas er nest-siste mann til å uttale seg, og forteller at han og Hans Magnus begge liker vitser som omhandler underliv. Resten av tiden bruker Thomas til å underholde folkemassen med et lite stand-up-show og hvem som kom først av høna og egget. Det betyr at Hans Magnus har fått en ny stemme, og at det står 5-5 før Kristoffer har fått ordet.
Han forteller at han nå kan bestemme sin egen skjebne, enten så må han spille heterofil Marius, og forelske seg i en kvinnelig Jesus, eller så må han være homofil, og forelske seg i den kvinnelige Jesus. Kristoffer forteller videre at han ser på rolletolkningene som utfordrerende, men at han aldri har prøvd å bli forelsket i en mann på scenen. Han stemmer på Hans Magnus og setter seg med et triumferende glis.
Det betyr at HANS MAGNUS HILDERSHAVN RYE er vinneren av Kreativitetskampen 2009 – får tolke rollen som Jesus på Det norske teateret, og vinner gratis månedskort med Ruter hele 2010. Kristine må ta til takke med Judasrollen, og får presentert et kostyme som er bygget på gamle fotografier av Vidkun Quisling. Hans Magnus tar plass blant apostlene, Kristoffer stiller seg opp sammen med Josef, og Kristine tusler slukøret bort til korset, der hun stiller seg opp og ser surt på Jesus. Journalistene får ta sine bilder, og deltakerne strømmer bort til Hans Magnus for å gratulere han. Det er 24. desember, 0 dager igjen til jul, og én deltaker som overvant alle de andre, Hans Magnus Hildershavn Rye. God jul!