22. desember

Avenue Q

Det er tjueandre desember, og kun to dager igjen til selveste julaften. Fire kreative sjeler gjenstår, Kristoffer – den trinne mannemannen, Hans Magnus – moroklump og uromoment Kristine – limet som binder gruppa sammen, og Thomas – livsnyter og kåtemons. Renate velger å vekke deltakerne med en lur og ler godt før hun ber deltakerne møte i sal 1. Der sitter det fire mennesker i juryen. Johan forteller at konkurransen nå er inne i sin siste fase, og at man trenger å skille klinten fra hveten. Hans Magnus forteller en historie om den gangen han var sulten og fant litt hvete, men endte opp med å kvitte seg med hveten og gå for klinten. Johan takker for innspillet, og forteller videre at de fire menneskene representerer hver sin gren innenfor musikkteater. Morten Røhrt har returnert, og forteller at han skal bedømme deltakerne i teaterfaget. Han forteller også at deltakerne vil bli vurdert i Shakespeare, stemmeteknikk og sentrum. Bill Hastings og Chet Walker er også på plass. Renate forteller at de er fordums stoltheter på Broadway, og kjenner faget så godt at det nesten er flaut. De skal vurdere deltakerne i dansefaget, og dessuten komme med egosentriske innspill under interpretasjonsdelen. Den siste personen heter Agnete Haaland. Hun er en kritikerrost skuespiller og regissør, og leder for tiden Norges skuespillerforbund. Hun skal ha det overordnede ansvaret for konkurransen, og skal egenhendig plukke ut vinneren av dagens immunitet. Kristoffer spør Renate om det er trist å ikke ha det overordnede ansvaret i denne konkurransen, men Renate bare ler det bort, og setter seg på gulvet med et stykke sjokoladekake. Det er klart for Hvor mye vil du dette?

Thomas i shakespearekostymet sitt

Oppe i sal 8 er Morten Røhrt klar med første delen av konkurransen. Han forteller at den deltakeren som – etter hans skjønn – presterer dårligst ryker ut av konkurransen. Røhrt begynner med noen pusteøvelser, der de fleste henger greit med, før han tar for seg forfallet av det norske språk. Hver deltaker får utdelt noen linjer fra ny, norsk dramatikk og skal lese det opp slik de ville sagt det. Både Thomas og Hans Magnus gjør det svært skarpt, mens Kristoffer og Kristine sliter litt mer. Kristine får kritikk for at hun trekker sammen ord og slurver med enkelte vokaler, mens Kristoffer får kritikk fordi han bruker uttrykk som «Jeg vil så gjerne å ut i kveld», og «da var det vårs da». Kristoffer prøver å unnskylde seg med at han er oppvokst i Grenlandsdistriktet, men møter døve ører.

Etter første runde forteller Morten at Hans Magnus og Thomas har en liten ledelse på Kristine og Kristoffer, før han ber deltakerne tar frem Shakespearemonologen sin. Før programmet startet ble alle deltakerne bedt om å forberede og ta med en monolog inn i Kreativitetskampen. Thomas får klump i halsen, og innser at han knapt har sett på monologen. Kristine er første deltaker ut, og leverer en monolog som heter «Of Thi I Sweare – Put Down Yar Coconuts» - en monolog fra «A Hairytale». Teksten sitter som snørr i nesehår og Kristine leverer så å si plettfritt. Morten Røhrt forteller at det hadde vært plettfritt om hun ikke hadde sklidd på skjerfet sitt på slutten.

Kristine etter den litt uheldige episoden med skjerfet

Hans Magnus inntar scenen og gjør en tolkning av den kjente monologen «Cameltoe». Den handler om en oppspilt type som ser en kamel i skogen, og forteller det til alle i byen. Dessverre er det ingen som tror på han, og den oppspilte typen blir satt i gapestokken der han dør av dehydrering. Hans Magnus er svært troverdig. Morten Røhrt berømmer Hans Magnus, før noen fra vaskepersonalet kommer og tørker opp svetten hans.

Kristoffer får så prøve seg og gjør «Life Is a Bitch» fra «Ol' Sir Meltingpot». Uten mye kroppsspråk, men med en indre intensitet, tar han publikum med på en reise fra spedbarn til pensjonist, og konkluderer med at livet – ja, det er tøft. Morten Røhrt forteller Kristoffer at han gjorde en god jobb med å legge vekk dialekten sin.

Thomas er sistemann opp, og skal egentlig gjøre monologen «Kidneys» fra «Brick Stone Wall», men har virkelig ikke peiling på hvordan det går. Han starter med å improviserere noe han tror høres shakespearesk ut, men ender opp med totalt jernteppe. Morten forteller at han har tro på Thomas, og gir han teksten, mens han tvinger Thomas til å gjøre knipeøvelser foran speilet. Det har en liten effekt, men ikke nok, og Morten må fortelle at han er nødt til å eliminere Thomas.

I sal 1 er de to amerikanerne klare. De snakker halvannen time om seg selv, før de forteller at de tre gjenværende deltakerne skal lære seg en dans fra A Chorus Line, som heter «One». Det er en verdenskjent, stilistisk dans hvor man bruker hatt og glitrekostymer. Monica har fått i oppgave å hente hatter, og tryller frem et fint lite lager. Bill Hastings starter med å lære bort trinnene, mens Chet Walker sitter og kommer med konstruktive tilrop. Trinnene er ikke ufattelig vanskelig, men Kristoffer har det tungt. Han sliter med å stille kroppen i rette posisjoner, og har store problemer med å holde hatten rett opp. Kristine og Hans Magnus derimot tar seg ekstremt godt ut, og gjør delikate prestasjoner. Til slutt gir Kristoffer opp, og får en knallhard skyllebøtte av Bill Hastings. Chet Walker ser sitt snitt til å være morsom, og henter en bøtte som han skyller ned over Kristoffer. Det betyr at Kristoffer ikke få delta i den aller siste runden.

Kristoffer - gjenstand for hard kritikk

Den siste runden foregår i sal 5. Trond Lindheim er pianist, Chet Walker er intepretatør, mens resten av sanglærerne og Agnete Haaland sitter bak et bord og ser strenge ut. En sanglærer som heter Hildegunn er midt i en budrunde, og flyr inn og ut av lokalet mens hun snakker på vanskelig blandingsdialekt. Hans Magnus er førstemann opp. Han skal synge «Being Alive» fra sondheimmusikalen Company, en sang som tar opp indre, intrikate følelser. Hans Magnus legger absolutt hele sjelen i det, og synger til han rister. Chet synes det var okey, og forteller en historie om da han turnerte California med «Hello, Dolly» og ble fintet ut av en svamp på scenen. Han legger til at Hans Magnus har et følelsesmessig godt utgangspunkt, men legger til at han må jobbe med de mørkeste tonene.

Hans Magnus kobler av etter nok en hard interpretasjon

Kristine har tatt med seg en boa, og synger en ganske morsom sang fra «One Touch of Venus», en sang som heter «I'm a Stranger Here My Self». Den handler om en statue som vekkes til liv, og har et syrlig og krasst syn på ting rundt seg. Chet Walker tenker lenge og vel, før han finner frem en bøtte, noen koster og en av Thomas' gamle sokkepar. Han danderer alt rundt og på Kristine, og ber henne fremføre låta en gang til. Kristine gjør det, og gjør omtrent det samme som første gangen. Chet forteller at den andre versjonen var vanvittig mye bedre, og holder et lite foredrag om fordelene rundt bøtte på hodet når man synger. Juryen applauderer høflig og trekker seg tilbake for å kåre en vinner.

Femten minutter senere, er Agnete Haaland klar med resultatet. Vinneren av dagens immunitet er Kristine. Det betyr at hun har 1/3 sjanse til å kunne kalle seg Jesus det neste halve året. Hans Magnus er skuffet, men tar det med fatning, og går for å kjøle ned hodet i kaldt vann.

Nede på allmøtet lurer Ole på hvordan det har vært å ha amerikanske gjestepedagoger. Kristine forteller at det har vært en nyttig erfaring, men at norske pedagoger er vel så gode. Ole er glad for å høre akkurat det, og forteller at den neste rollen som skal deles ut i Jesus Christ, er ganske så spesiell. Som alle vet, så står det igjen tre roller, Maria Magdalena, Judas og selveste Jesus. Det som er rart, er at den personen som nevnes mest i musikalen, ikke har en egen rolle. Derfor er det skrevet inn en rolle, som går under navnet Gud. Gud er svært lite på scenen, men gjør en god del blant publikum, har tre fantastiske sanger på repertoaret. Den ene er en barritonsolo midt i første akt, der Gud tordner over all synden i menneskesinnet, og kommer til Judas i drømmene hans. Den andre er en powerballade der Gud velsigner apostlene, og den siste innsatsen kommer under Jesu' korsfestelse. Hans Magnus blir irritert over at Ole avslører handlingen i musikalen, nå kan han ikke kose seg med et overraskende manus. Kristine forteller at rollen som Gud virker helt konge, men at det ville vært litt kjedelig å oppholde seg i salen hele tiden.

Avstemningen blir unnagjort, og Ole leser opp stemmene. Det viser seg at Kristine, Kristoffer og Hans Magnus har samlet seg, og tre stemmer havner på Thomas. Thomas har stemt på Kristine, men det betyr nada. Det betyr at Thomas blir å finne som Gud utpå nyåret. Thomas tar farvel med de andre, før han promper i plenum, og forlater konkurransen. Det er 22. desember, 3 deltakere igjen, og 2 dager igjen til jul. 

Finnes Gud? Han finnes på Det norske teateret på nyåret hvertfall