Det er ellevte desember, og konkurransen er snart på vei inn i en kritisk fase. Om to dager vil South Pacific og Oklahoma være historie, og M2-fasen sette inn for fullt. Da er det alle mot alle. Renate forteller at den siste premiekonkurransen er ganske grei. Utpå nyåret skal et nytt kull entre Norges eneste musikalskole, og Bårdar trenger søkere. Det laget som klarer å samle flest utfyllte søknadsskjemaer i løpet av to timer, er vinnere av gratis alkohol til sammenslåingsfesten. Det er klart for Du skal ikke søke Bårdar da..?
På Oklahoma er det litt flere som reagerer litt på konkurransen. Kristine mener at laget gjør ledelsen på skolen er enorm tjeneste, mens Lars reagerer på at laget kan vinne rohypnol til sammenslåingsfesten. Lill påpeker at Renate tydelig ga inntrykk av at det var alkohol det var snakk om. Lars synes det er en glimrende premie, før han går for å vaske ørene sine. Daniel lurer på om det kanskje er en god idé å true folk til å søke Bårdar, men Renate overhører han og påpeker at det fører til diskvalifikasjon. Thomas har fortsatt vondt i klamydiaen sin, og unngår å besøke do så langt det la seg gjøre. Til slutt må han krype til korset og utfører et dobesøk gråtende.
Thomas demonstrerer den vanligste misforståelsen i legekretser - vann hjelper ikke mot klamydia
South Pacific
På South Pacific er man allerede på vei ut med en bunke søknadsskjemaer. Petter har ansvaret for å finne passende ofre, gjerne unge, litt pene mennesker. Jo-Terje har med steppeskoene sine, og skal gjøre en liten steprutine for å overtale nølerne. Kristoffer er ekstremt gira på å vinne alkohol og har tatt på seg et veldig hyggelig og smilende fjes. I løpet av det første kvarteret har han allerede sju ferdigutfyllte skjemaer. Lene er imponert, selv om to av skjemaene strengt tatt kommer fra noen nyinnflyttede kurdere som trodde de signerte seg opp for gratis rettshjelp. Kristoffer forsvarer seg, og påstår at de like gjerne kan ha noen fantastiske stemmer. Torstein påpeker at de var stumme, men et skjema er et skjema. Hans Magnus har ringt rundt til folk han gikk på skole med, og ordnet et par søkere. Det viser seg at samtlige har søkt seg inn på danselinja, men i følge Renate så teller visst det akkurat like mye som musikallinja. Laget skjønner ikke helt logikken. Hans Magnus foreslår at Hannah kanskje kan kle av seg på overkroppen for å få tak i flere mannlige underskrifter. Hannah tenner på ideen før hun finner ut at det er altfor kaldt. Petter viser frem de stive brystvortene sine, og bekrefter det Hannah sier.
Stive brystvorter til tross - alltid like blid
Oklahoma
På Oklahoma har Lill fått en lys idé og laget har dratt på besøk til Fagerborg – Oslos fremste videregående skole når det gjelder dans og kroppslig utførelse. Helga hyller ideen, og forteller at alkoholen så godt som er i boks. Dessverre viser det seg at danseklassene er på ekskursjon i det nye operahuset og ser på Jon Fosses nyeste danseforestilling «Then a Sudden Light Broke My Testicles», og den eneste klassen som er igjen på skolen, er f-klassen, eller spesialklassen som den kalles på huset. Lars forteller at han nekter å lure barn med alvorlig handikapp inn på Bårdar. Thomas og Andreas prøver seg med at musikalnorge har godt av noen skuespillere med Downs syndrom, men laget er sterkt imot. Kristine finner ut at det faktisk er en klasse til på skolen, men den består av svært overvektige mennesker. Thomas forteller at han kan prøve å bestikke klassen med et par croissanter han kjøpte på United Bakeries, og laget er såpass desperate at de tester ut ideen. Litt etter har de samlet over tretti underskrifter og skynder seg tilbake på skolen.
Flerbruksbakstvaren croissant
Sweet Charity
MD-klassen har flyttet opp i sal 1 og er klare for en slags generalprøve. Hanna Hveem har fått tildelt rollen som unge Simba, og har i hui hast hatt musikalske prøver med Petter Kragstad og egne prøver med Renate Stridh. Hanna forteller at hun er svært usikker på hvordan dette vil gå. Renate er som vanlig usannsynlig rolig og tar på seg et rosa skjerf for å bevise det. Folk blir inspirert av at Renate tar på seg et plagg med farger og setter igang. Mange av scenene har satt seg svært bra og Mari Fossum er på god vei med sin tolkning av Rafiki. Særlig den sangen hvor Rafiki klager over Mufasas bortgang er en perle. Laget sliter litt med afrikansken, men Renate har et ess i ermet og tryller frem kjæresten Stefan. Han har en master i stammespråk og gir lagene noen tips. Jon lærer seg femten språk i løpet av seansen. Hilde prøver å gjøre om noen av sangene til norsk, men oppdager at hun har glemt å ta med seg norsk-swahili-ordboken sin, og må legge prosjektet på is. Kristina lurer på når hun får en Timon, og Renate forsikrer henne om den som blir stemt ut neste gang, er nødt til å ta på seg den rollen.
Timon og Pumbaa - enda større enn Mulan
South Pacific
I sal 6 går Freddy gjennom resultatene av premiekonkurransen. Begge lagene gjorde en god jobb, men det viser seg at South Pacific vinner med to ekstra kurdere. Kristoffer føler et lite stikk av dårlig samvittighet, men det stikket forsvinner da han får servert en hel kasse med vin, øl, sprit og cider. Lene ler, og lurer på hvem som skal klare å drikke opp all den cideren. Torstein og Jo-Terje rekker sjenert opp hånda.
Renate forteller at timeplanen på Bårdar er tett, og at dagens immunitetskonkurranse starter med en gang. Lagene skal få utdelt en temmelig lett steppekoreografi, og det laget som kommer lengst i koreografien uten å gjøre feil, vinner konkurransen. Thomas og Andreas får flashbacks til koreografikonkurransen den andre dagen og er på vei ut døra, der de blir stoppet av Ole. Han forteller at step er viktig hvis man får jobb i noen av musikalene som ble skrevet på attenhundretallet. Lars er helt fra seg og drar noen lekre flipflap-shuffles til stor applaus fra resten av deltakerne. Lene er den eneste som ikke applauderer. Petter lurer på om det er Ole som skal koreografere, noe han avkrefter til manges lettelse. Han fortsetter med å presentere Lorene Yarnell, en amerikansk kjendis som har livnært seg på robotdans og Muppet Show. Hun tar raskt kontrollen og kommanderer lagene ut på gulvet. Helga er en smule treg og får et rapp med en ganske hard bambuspinne. Her er det prestasjonene som teller, alt annet er uviktig. Daniel synes Lorene virker som en tøff, men særdeles trivelig kvinne og finner seg en strategisk plass på gulvet. Kristine synes Lorene virker som en tøff, og særdeles sadistisk kvinne og stiller seg bakerst med Thomas, Andreas og Kristoffer. Det er klart for Steppin' Like They Did In the 20's.
Det steppes for harde livet i en halvtime, før Oklahoma blir stående igjen på gulvet. De skal prøve å gjenkonstruere det Lorene akkurat har lært dem. Hele koreografien starter med høyre fot bak venstre. Thomas er litt uheldig og setter venstre fot bak høyre, og er ute. Andreas, Lill og Helga faller raskt av, og til slutt er det bare Lars igjen. Han fikser hele koreografien, og legger til en liten del han har laget oppe i sitt eget hode. Det betyr at to eller flere av deltakerne på South Pacific er nødt til å gjennomføre feilfritt. De fleste henger godt med, og man kommer seg nesten helt til slutten før både Petter, Kristoffer, Jo-Terje, Hannah, Lene og Torstein faller av – på samme trinnet. Hans Magnus blir så stresset av å være eneste deltaker igjen at han tar feil av høyre og venstre i den aller siste bevegelsen. Det betyr at Oklahoma mot alle odds tar hjem seieren. Lars forteller at alle kan stille seg i kø og kysse steppejernet hans. Lorene Yarnell er først i køen, og frir til Lars. Lars takker høflig nei.
Det kiler når folk kysser steppeskoene dine
På allmøtet senere på kvelden er South Pacific ganske desillusjonerte. Lene forteller at det er flaut å tape en dansekonkurranse mot folk som Andreas og Thomas. Torstein tar det tyngst av alle, og bryter sammen foran åpent kamera. Jo-Terje prøver å trøste ham ved å kile ham bak øret, men ingenting hjelper. Torstein ønsker seg hjem til Lom, til stavkyrkja og den velkjente lom-paien som bare moren hans kan bake. Jo-Terje prøver desperat å fortelle at lom-paien bare er vanlig lefse med pailokk på, men folk vil ikke høre. Torstein blir enstemmig stemt ut av konkurransen og forlater konkurransen med regnbueflagget til topps. Ole forteller at Torstein skal tolke apostelen Marcel – en slags dragapostel. Torstein er glad for rollen sin og klapper trist i hendene mens han geleides ut av konkurransen. Det er 11. desember, tretten deltakere igjen i konkurransen og tretten dager igjen til jul.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar