12. desember

Oklahoma

Det er endelig blitt tolvte desember, og Oklahoma har brukt hele natta på biblioteket etter en passende, og komplisert ensemblelåt. Valget falt til slutt på «Christmas Bells» fra Rent, et sammensurium av stemmer og melodier, men særdeles imponerende når det gjøres korrekt. Lars har fått i oppdrag å innstudere den vesle trallen med laget, og har klimpret tangenter til den store gullmedaljen. Kristine har valgt å lage en reell gullmedalje som hun gir til Lars. Lars mener at den veier opp for alle vannblemmene han har pådratt seg. Daniel har fått et parti der han er nødt til å synge tre ulike stemmer oppå hverandre, mens Andreas har et sprang på fjorten toner. Helga tror de skal få slite greit med å fremføre dette rakkelet, og finner frem en bøtte med vann som hun heller over hodet, bare for å understreke det hun mener. Kristine skjønner ikke helt hva man bråker for, hun har allerede innstudert alle stemmene, sånn i tilfelle.

South Pacific

I sal 3 er man fullt fokusert på den aller siste lagkonkurransen - Det endelige ensemblet. Laget står på bar bakke, og det eneste opptaket de har klart å oppdrive er «You Can't Stop the Beat» fra Hairspray. Hannah forteller at hun heller tatoverer inn en karikatur av Eli Rygh på mageregionen enn å måtte fremføre noe så tilbakestående. Jo-Terje synes sangen er perfekt og har allerede koreografert en hel masse. Litt etter litt innser de at det er deres eneste valg, sangen er i hvertfall ikke vanskelig, men krever en hel del danseinnsats. Petter foreslår at de heller legger seg nedpå litt, og heller stemmer hjem Jo-Terje. Lene forteller de andre at hun ikke kommer til å tape med vilje, ingen bergensere har noen gang tapt med vilje. Petter påpeker at det er fordi bergensere oftest taper uansett. Lene tenner på nesten alle pluggene, og blir så sinna at hun sprekker en blodåre i panna. Kristoffer koser seg, konflikter er alltid velkomne.

Konkurransen skal foregå i sal 5, men den blir utsatt en time på grunn av noen sure boksere som slenger rundt. Etter å ha ryddet alt unna unnskylder Thomas seg og gjør sitt for ikke å klø. Ole forteller at dette kanskje er den viktigste konkurransen i Kreativitetskampens historie. Vinner Oklahoma, vil de være i solid flertall før sammenslåingen, vinner South Pacific vil de være helt likt. Monica introduserer en helt ny pianist. Han heter Trond Lindheim og er kledd i kjeledress. Lill er usikker på om en slik kjeledressmann kan trylle på pianoet, før det viser seg at Trond Lindheim er pianoets David Copperfield. Selv uten noter klinker han til med en heftig versjon av «You Can't Stop the Beat». South Pacific henger godt med og gjennomfører en helt godkjent versjon. Ole spør hvor Jo-Terje får energien sin fra, og Jo-Terje svarer at han ble født engasjert. Lene lurer på om han kanskje kan være litt mindre engasjert til tider, noe Jo-Terje tar til etterretning. 

Nils Erik sjekker at Trond følger notene

 

Litt etter spiller Trond Lindheim opp til «Christmas Bells». Den første, enkle delen går greit, men etter hvert blir det altfor mye å holde styr på. Daniel klarer, overraskende, bare en av tre stemmer, og Helga surrer godt med rytmen noen steder. Kristine tramper frebilsk med foten, og blir mer og mer oppgitt, men tapet er snart et faktum. Den siste delen er totalt kaos, folk glemmer innsatser, og blir ledd ut gjennom de siste taktene.

Ole forteller at Lene, Kristoffer, Petter, Jo-Terje, Hannah og Hans Magnus alle er sikret en plass på det nye M2-laget som skal offentliggjøres senere på kvelden. Lene klemmer vilt på de andre, og håper virkelig at det er Lars som må ta den tunge veien ut i kveld. Ole forteller at allmøtet vil bli holdt med en eneste gang, og fører laget ned i sal 2.

Der tar Lars ordet og forteller at det er nok med en trønder i konkurransen. Andreas og Thomas er enige, når alt kommer til alt bør et menneske fra en storby vinne. Helga føler seg svært utsatt og fremfører en liten forsvarstale hvor hun sjarmerer og trollbinder folk med fine historier fra hjemstedet sitt. Lill tørker en tåre, mens Kristine har lagt bort alle følelser og nærmest krever at Helga må bli stemt ut ved første og beste anledning. Hun er altfor sympatisk og godt likt, og kan bli en farlig, farlig trussel fremover. Det er med tungt hjertet at majoriteten av stemmene faller på Helga, og hun må pakke sakene sine. Ole forteller at Helga skal tolke apostelen Synnøve Solbakken – basert på Bjørnstjerne Bjørnsons bonderoman med samme navn. 

Helga tar avskjed på en noe utradisjonell måte

 

Sweet Charity

Konkurransen er likevel ikke over for Helga, og hun blir hastet ned i sal 1 der de siste prøvene er i full gang. Torstein har fått rollen som Zazu – den snusfornuftige fuglen, mens Helga endelig gjør forestillingen komplett ved å påta seg rollen som Timon – marekatten. Renate forteller at Helga skal delta i forestillingen, men at hun kan ha manus hvis hun vil. Heldigvis har Helga gjort rollen før – ved Verdalen ungdoms- og pensjonistteater og kan den ut og inn. Renate har også bestemt at forestillingen skal vises ute på Tullinløkka på grunn av programmets popularitet med Eirik og Jon Magnus som programledere. Heldigvis er bandet Wicked byttet ut med Trond Lindheims anagramorkester – noe som skal lose det musikalske i havn. En jury bestående av ti blodfans av serien skal avgjøre hvem som kan ta plass i konkurransen igjen. I tillegg til Ole og Monica skal en småfeminin type ved navn Knut Sigurd Bygland, danseren og skuespilleren Stine A. Linstad, sangeren og operettetolkeren Camilla Davidsen, countrysangeren Lars Endre, en liten, tynn østfolding som lyder navnet Lars Martin Sundell og en mann ved navn Johan sitte i juryen. Renate forteller at Johan er kunstnerisk leder på skolen, og kommer til å være ansvarlig for konkurransene etter sammenslåingen, så det er spesielt viktig å imponere ham.

Ute på Tullinløkka er det stor stemning og rekordmange fremmøtte. Presse fra fjern og nær er på plass for å få et lite intervju med vinneren av dagens premiekonkurranse – Siste sjanse - Lion King. Noen fra High School Musical-ensemblet er på plass og holder opp store plakater der de klager på lave besøkstall for Akershus teater. Noen går så langt at de legger skylden på Kreativitetskampen. Jon Magnus forteller at hvert teater med noe skikkelig på spilleplanen ville klart seg, uansett... bare se på «Jul i Blåfjell». Eirik introduserer Sweet Charity-laget, og «A Circel of Life» sparkes igang. Blåserekka er en smule sur, men musikken er mektig, og et fremragende sceneshow rulles opp. Mari Fossum gjør sangen på en måte som er en hovedrolleinnehaver verdig, og resten av ensemblet tolker dyr på en ytterst tilfredsstillende måte. Mari Dahl Sæter har småproblemer med giraffene, men ellers er det fryd og gammen. Særlig gammen-delen imponerer. Hanna Hveem gjør en spennende versjon av Simba, mens Hilde gjør det godt med sukkersøt sang.

Gard leverer mektig sang når han forteller Simba at forfedrene bor i han, og Torstein er et morsomt humoralibi som Zazu. Noen i publikum reagerer på at Zazu ikke er tekstet, noe produsentene ordner ganske raskt.

Historien skrider frem, og Sirius gjør Pirate Bay-versjonen av Scar såpass skremmende at noen små gutter i publikum tar til tårene, mens Jon er interessant som alle tre hyenene. Særlig sjongleringen mellom Ed, den dumme hyenen, og kvinnehyenen Shenzi er en amandapris verdig. Etter hvert blir Helga og Kristina inkludert i showet, hendholdsvis som Timon og Pumbaa. Publikum jubler og koser seg med de rare karakterene. Hanna Hveem blir til slutt voksen og Kim Helge dukker opp. Han er den eneste av skuespillerne som har blitt nektet mikrofon. Kjærlighetshistorien mellom Mari Dahl Sæters Nala og Kim Helges Simba tar pusten fra hele Tullinløkka, og jubelen er på topp i det Sirius faller av klippen og den obligatoriske lykkelige slutten er et faktum. Renate Stridh er tydelig stolt og slenger kyss i alle retninger. Johan tar bladet fra munnen og forteller at juryen har kommet til en konklusjon. Det har vært splid innad, men flertallet har bestemt at den deltakeren som gjenvinner sin plass i konkurransen er... Mari Fossum. Hele Mamma Mia-gjengen er på plass og må innse at det blir Pia Haraldsen som skal gjøre Sophie resten av spillperioden. Noen roper fortvilet ut at Pia Haraldsen har en tonal treffprosent på 26%, men Mari har bestemt seg, nå er hun klar for å vinne Kreativitetskampen! Det betyr at Mari Fossum inkluderes i konkurransen igjen, mens resten av Sweet Charity-laget er historie. Fansen tar farvel med de resterende, tapre deltakerne og jubler høylytt for innsatsen.

Mari er tilbake - og nå er hun fokusert

Vel inne på Bårdar har South Pacific- og Oklahoma-deltakerne samlet seg i sal 2, vel uvitende om at en deltaker er på vei inn i konkurransen. Ole gir hver deltaker en konvolutt som kan fortelle at alle har nådd M2-stadiet av konkurransen. De er nå ett lag – et lag som vil gå under navnet Avenue Q. Petter synes det er kritikkverdig at lagnavnet ikke inneholder noe Sondheim-relatert, men Ole forsikrer deltakerne om at en musikal kan være god, selv om den ikke er atonal. Hver eneste konkurranse vil være individuell, og kun en deltaker vil ha muligheten til å vinne immunitet hver dag. Laget skal holde til i resepsjonen, frem mot julaften, da en vinner skal kåres. Monica introduserer Mari Fossum, og forteller at resten av kvelden og natta vil gå med til festlige aktiviteter. Hilde, rektoren forteller at det er godt for lagmoralen å bli pussa sammen. Det er 12. desember, 13 deltakere igjen i konkurransen, og 12 dager igjen til jul.